• Sørg for at leddkorkene er satt inn med et tynt lag med korkfett. Egnet korkfett fås på musikkforretning. Talg kan også brukes.
• Monter pærestykket 2 på øvre del 3
• Sett klokkestykket 5 på nedre del 4
• Hold øvre del 3 i venstre hånd slik at brilleklaffene klemmes ned, nedre del 4 i høyre hånd slik at nedre brille ikke klemmes ned, og sett delene sammen med en lett vridende bevegelse. Pass på å ikke bruke unødvendig kraft på klaviaturet.
• Sett på munnstykke 1 uten rørblad på pærestykket 2.
• Plasser ligatur B (klemme) på munnstykket A, og smett rørbladet C (flisa) på plass til slutt.
• Plasser røret slik at tuppen på munnstykket så vidt kan skimtes bak enden av røret, og stram ligaturet forsiktig (det kreves ikke voldsom kraft).

Daglig stell av instrumentet
Putene på klarinetten er sårbare, så etter spilling skal alltid klarinetten tas fra hverandre og tørkes. Bruk ei god tørkefille, dvs. et lite tørkle med snor og lodd. Kan lages av lommetørkle, snor og blylodd, eller kjøpes ferdigsydd på musikkforretning.

• Ta av røret, tørk av spytt og kondens, og putt det i et røretui så det holder seg plant
• Ta av munnstykket og tørk gjennom fra korkenden mot munnenden.
• Dra tørkefilla gjennom resten av instrumentet, inn gjennom klokkestykket og ut gjennom pærestykket. Vær forsiktig idet filla passerer oktavklaffen, her er det en rørstubb inni klarinetten som filla kan henge seg fast i (i så fall, ta klarinetten fra hverandre og dra filla baklengs ut).
• Ta klarinetten fra hverandre og tørk av skjøtene. Hvis putene virker våte, prøv å smette en snipp av et tørkepapir mellom klaffen og instrumentkroppen og suge opp fuktigheten.
• For å holde klarinetten pen i kropp og klaviatur tørkes den over med en bomullsklut for å fjerne støv og fingermerker (svette fingre gjør klaffene matte).
• Legg instrumentet trygt på plass i etuiet. Ikke putt andre ting i kassen som kan gi press på klarinetten.
• Hvis klaffer «går tregt», kan en dråpe olje («key oil» eller symaskinolje) gjøre godt. Men ikke få olje på putene.

Spesielt for dem som har tre-instrumenter
Mange av korpsets klarinetter er laget av tre (svart afrikansk grenadilla). Trematerialet kan ta skade av raske svingninger i fuktighet og temperatur. Dette må en ta hensyn til ved å

• Holde klarinetten unna ovner og radiatorer unngå sommerheite parkerte biler
• Ikke gå direkte fra solsteik til kalde rom og omvendt
• Prøve å unngå direkte regn (bruk plastovertrekk el.l.)
• Fjerne fukt og kondens slik som beskrevet under daglig stell olje klarinetten et par ganger i året, slik at den ikke trekker så mye fukt. Grenadilla er hardt, så det må brukes mer tyntflytende olje enn vanlig treolje. Spesialolje («bore oil») kan fås på musikkforretning, eller apoteket kan mikse en blanding av 50% mandelolje og 50% spikolje. Slike naturlige oljer er ufarlige for kroppen (forbehold om allergier), og en desiliter er nok for mange års forbruk. Ikke bruk mineralolje (terpentin o.l.), det tørker ut treverket, og er heller ikke bra å puste inn. Dra ei lita oljet fille med hyssing gjennom instrumentet fra klokkestykket mot pærestykket. Ikke ta på så mye olje at det renner ned på klaffene, putene tåler ikke olje. Fukt filla sparsomt, men trekk gjennom mange ganger. La oljen trekke inn over natten, fjern overflødig olje med tørkefilla, og klarinetten er klar til bruk.
• Når instrumentet trenger mer grundig vask, ta kontakt med instrumentkomiteen som besørger fagmessig demontering og rengjøring.

Ved vanskeligheter
De mest vanlige problemene oppstår på grunn av løse puter, slitte leddkorker, mekanisk skade på klaviatur o.l. Løse puter kan festes relativt lettvint vhja. smeltelim dersom de ellers ser bra ut, men ellers bistår instrumentkomiteen gjerne med å fikse alle slags problemer, enten på eget «verksted» eller ved å levere instrumentet videre til profesjonell service. Oftest kan reserveinstrumenter lånes ut imens.

Rørbladet bør tas av etter hver spilling. Tørk forsiktig av flisa, og oppbevar den flatt. Man kan kjøpe spesielle esker og holdere til oppbevaring av rørblad, men det går også fint om en legger flisa forsiktig tilbake i plastholderen som hører til flisa.

Anbefalt utstyr: Vandoren nr 2, 2½, 3 eller 3½.

Munnstykket bør tørkes etter hver spilling med en børste eller en tørr fille. Anbefalt utstyr: Selmer C*.

Nakken bør tørkes etter hver spilling med en tørr klut eller evt en fille som kan dras gjennom nakken. Slike filler fås kjøpt ferdig, men kan også lett lages av et lommetørkle, en snor og en binders el.l. Pass på at tørkleet ikke er større enn at det lett går gjennom nakken!

Korka på nakken bør regelmessig settes inn med korkfett for at munnstykket skal være greit å få på og av. På helt nye korker og ekstra trange korker bør korka settes inn med fett både før og etter hver spilling.

Tørk lett over med en tørr klut, spesielt over klaffer, i åpningen for nakken og rundt klokkestykket (svette fingre gjør lakken matt). Man bør også kjøpe/lage en fille for å dra gjennom kroppen, litt større enn tilsvarende for nakken. Legg instrumentet trygt på plass i etuiet. Ikke putt ting i kassen på en måte som gir press på saxofonen. 

Munnstykket, både ebonitt- og stålmunnstykker, bør vaskes med jevne mellomrom. Lunkent vann uten såpe anbefales. Ebonittmunnstykker blir misfarget av Zalo o.l., men tåler å tørkes av med sprit hvis nødvendig.

Saxofonens ulike deler bør rengjøres jevnlig for støv og skitt for at instrumentet skal fungere og holde seg best mulig.

Se over skruer og bolter på klaffene. Hvis noen av dem ser ut til å ha planer om å stikke av, så skru dem til igjen med et lite skrujern. Hvis klaffer «går tregt», kan en dråpe olje («key oil» eller symaskinolje) gjøre godt. Men ikke få olje på putene.

Hvis instrumentet trenger mer grundig vask, ta kontakt med instrumentkomiteen som besørger fagmessig demontering og rengjøring.

De mest vanlige problemene oppstår på grunn av løse puter, fjærer som er ute av inngrep med klaffen sin, klaffer som er ute av innbyrdes justering o.l. Det er dessverre også lett å få mekanisk skade på klaviaturet. Løse puter kan festes relativt lettvint vhja. smeltelim dersom de ellers ser bra ut, men ellers bistår instrumentkomiteen gjerne med å fikse alle slags problemer, enten på eget «verksted» eller ved å levere instrumentet videre til profesjonell service. I heldige fall kan reserveinstrumenter lånes ut imens.

• Gjøre rent munnstykket ofte (munnstykkebørste).
• Regelmessig å sjekke at bøyler er smurt slik at disse ikke setter seg fast.
• Alltid å passe på at ventilene er smurt.

Ventilene må smøres ofte. Dette bør musikanten så snart som råd få en rutine på.

Vask
Hos korpsbutikkene i byen (Blåsmo og Jaco Musikk) får man kjøpt et vedlikeholdssett for de ulike instrumentene. Dette inneholder en munnstykkebørste, en kort og litt tykkere børste til ventilhusene og en bøyelig børste for resten av instrumentet, samt smøremidler.

Korn./trompeten vaskes ved at man fyller et fat/kar med lunkent vann (ikke for varmt) og litt zalo, sunlight eller annet mildt oppvaskmiddel.

Ventilene tas ut ved at lokkene skrus av, også bunnlokkene. NB! Ikke bruk verktøy! Vanligvis er ventilene merket med 1, 2, 3, men dette gjøres dessverre ikke alltid. Legg derfor ventilene i riktig rekkefølge slik at de blir satt i riktig igjen etter vask. Hvis ikke dette gjøres vil åpningene i ventilene ikke korrespondere med rørene ut fra ventilhusene. Fjærene i ventilhusene er også lette å miste, så pass på. Det er viktig å behandle ventilene med forsiktighet.

Deretter tas bøylene ut. Disse kan også noen ganger se like ut, så merk dere hvor de skal være.

Når alt dette er gjort, bruker man den tykke børsten inne i ventilhusene, den bøyelige til bøyler og rør og vasker ventilene med en myk klut. Det kan være lurt å ta av filten på ventilene før vask slik at filten ikke blir våt.

Til slutt skyller man av såpevannet, tørker av delene og smører før man setter instrumentet sammen. Ventilene dreies litt rundt til de klikker inn i sporet i ventilhuset.

Vedlikehold

• Det viktigste for korpsmusikeren/forelderen når det gjelder waldhorn-vedlikehold er:
• Gjøre rent munnstykket ofte (munnstykkebørste)
• Regelmessig å sjekke at bøyler er smurt slik at disse ikke setter seg fast.
• Alltid å passe på at ventilene er smurt. Ventilene må smøres ofte. Dette bør musikanten så snart som råd få en rutine på.

Vask
Hos korpsbutikkene i byen (Blåsmo og Jaco Musikk) får man kjøpt et vedlikeholdssett for de ulike instrumentene. Dette settet inneholder en munnstykkebørste, en kort og litt tykkere børste til ventilhusene og en bøyelig børste for resten av hornet, samt smøremidler.

Hornet vaskes ved at man fyller i et (bade-) kar med lunkent vann (ikke for varmt) og litt zalo, sunlight eller annet mildt oppvaskmiddel. Bøylene tas ut, og disse kan noen ganger se like ut, så merk dere hvor de skal være. Når dette er gjort, bruker man børsten til bøyler og rør.

Ventilene skal bare demonteres av en kvalifisert person, men ventilene må smøres (for eksempel en gang i mnd.) ved at man tar av ventilbøylen og spruter noen dråper med en tynn olje ned i røret som leder til ventilen. Fra utsiden av ventilen kan en smøre akslingen/mekanikken til ventilen med en litt tykkere olje. 

Til slutt skyller man hornet både innvendig og utvendig, slik at man blir kvitt løse partikler som måtte være igjen og rester av såpen. Så tørker man av delene og smører før man setter instrumentet sammen.

Trombonen er delt i to deler som man setter sammen. Den ene delen er klokkedelen og den andre er sliden.

På klokka har en ofte en ventil som vi kaller kvartventilen. Denne skal bare demonteres av en kvalifisert person. Men ventilen må smøres (en gang i mnd.) ved at man tar av stemmetrekket og spruter noen dråper med en tynn olje ned i røret som leder til ventilen. Fra utsiden av ventilen kan en smøre akslingen til ventilen med en litt tykkere olje.

Sliden må smøres ofte, og ved normal bruk minst en gang hver uke. Dette fordi slideoljen over tid vil tørke ut. Ytter-sliden tas av og inner-sliden tørkes av med tørkepapir eller en klut. Deretter smøres inner-sliden slik at hele flaten dekkes av slide-oljen. Litt ulik fremgangsmåte alt etter hvilken type olje/ grease man bruker. Spør instrumentkomitè.

Dette bør musikanten så snart som råd få en rutine på slik at sliden ikke slites unødig. Er sliden slitt kan trombonen være ubrukelig. En god slide-olje er ”slide o’mix”, evt spør instrumentkomiteen.

Trombonen vaskes ved at man fyller i et (bade-)kar med lunkent vann (ikke for varmt) og litt zalo, sunlight eller annet mildt oppvaskmiddel. Hos korpsbutikkene i byen får man kjøpt et vedlikeholdssett for de ulike instrumentene. Dette inneholder en munnstykkebørste, en bøyelig børste for resten av trombonen (ikke ytter-slide), smøremidler og i tillegg må man ha en stang for vasking av ytter-slide. På denne må en ordne seg et ca. 10cm bredt og 1m langt tøystykke (f.eks. bomull) som en dekker til stangen med før en vasker ytter-sliden innvendig (vasking av ytterslide kan instrumentkomiteen være behjelpelig med hvis det er behov).

Til slutt skyller man av såpevannet, tørker av delene og smører før man setter instrumentet sammen.

• Regelmessig å sjekke at bøyler er smurt slik at disse ikke setter seg fast.
• Alltid å passe på at ventilene er smurt.

Ventilene må smøres ofte. Dette bør musikanten så snart som råd få en rutine på.

Hos korpsbutikkene i byen får man kjøpt et vedlikeholdssett for de ulike instrumentene. Dette inneholder en munnstykkebørste, en kort og litt tykkere børste til ventilhusene og en bøyelig børste for resten av euphoniumen, samt smøremidler.

Euphoniumen vaskes ved at man fyller i badekaret med lunkent vann (ikke for varmt) og litt zalo, sunlight eller annet mildt oppvaskmiddel.

Ventilene tas ut ved at lokkene skrus av, også bunnlokkene. NB! Ikke bruk verktøy! Vanligvis er ventilene merket med 1, 2, 3, men dette gjøres dessverre ikke alltid. Legg derfor ventilene i riktig rekkefølge slik at de blir satt i riktig igjen etter vask. Hvis ikke dette gjøres vil åpningene i ventilene ikke korrespondere med rørene ut fra ventilhusene. Fjærene i ventilhusene er også lette å miste, så pass på. Det er viktig å behandle ventilene med forsiktighet.

Deretter tas bøylene ut. Disse kan også noen ganger se like ut, så merk dere hvor de skal være.

Når alt dette er gjort, bruker man den tykke børsten inne i ventilhusene, den bøyelige til bøyler og rør og vasker ventilene med en myk klut. Det kan være lurt å ta av filten på ventilene før vask slik at filten ikke blir våt.

Til slutt skyller man av såpevannet, tørker av delene og smører før man setter instrumentet sammen.

• Gjøre rent munnstykket ofte (munnstykkebørste).
• Regelmessig å sjekke at bøyler er smurt slik at disse ikke setter seg fast.
• Alltid å passe på at ventilene er smurt.

Ventilene må smøres ofte. Dette bør musikanten så snart som råd få en rutine på.

Hos korpsbutikkene i byen får man kjøpt et vedlikeholdssett for de ulike instrumentene. Dette inneholder en munnstykkebørste, en kort og litt tykkere børste til ventilhusene og en bøyelig børste for resten av tubaen, samt smøremidler.

Tubaen vaskes ved at man fyller i et kar med lunkent vann (ikke for varmt) og litt zalo, sunlight eller annet mildt oppvaskmiddel.

Ventilene tas ut ved at lokkene skrus av, også bunnlokkene. NB! Ikke bruk verktøy! Vanligvis er ventilene merket med 1, 2, 3, 4, men dette er dessverre ikke alltid tilfelle. Legg derfor ventilene i riktig rekkefølge slik at de blir satt i riktig igjen etter vask. Hvis ikke dette gjøres vil åpningene i ventilene ikke korrespondere med rørene ut fra ventilhusene. Fjærene i ventilhusene er også lette å miste, så pass på. Det er viktig å behandle ventilene med forsiktighet.

Deretter tas bøylene ut. Disse kan også noen ganger se like ut, så merk dere hvor de skal være.

Når alt dette er gjort, bruker man den tykke børsten inne i ventilhusene, den bøyelige til bøyler og rør og vasker ventilene med en myk klut. Det kan være lurt å ta av filten på ventilene før vask slik at filten ikke blir våt.

Til slutt skyller man av såpevannet, tørker av delene og smører før man setter instrumentet sammen.